vekke
to wake, to awaken, to arouse, to spark · verb
- Definition
- To cause someone or something to stop sleeping and become awake; to stimulate, evoke, or bring forth a feeling, memory, reaction, or state. Unlike 'vakne' (to wake up), 'vekke' is transitive and requires an object.
- Inflections
- vekker, vekket, vekkes, vekkt
- Origin
- From Old Norse 'vekkja', meaning 'to wake up'. Cognate with German 'wecken' and English 'wake'. Derived from Proto-Germanic '*wakōjanan' (the causative form of '*waką', 'to be awake'), which traces back to a Proto-Indo-European root associated with alertness, vigilance, or rising from rest.
Examples
| Mamma vekket barna med en lett kos før skolestart. | Mom woke the children with a gentle cuddle before school started. |
| Kan du vekke meg klokken 06:30 i morgen? | Can you wake me at 06:30 tomorrow? |
| Leserbrevene vekket sterke reaksjoner i redaksjonen. | The readers' letters sparked strong reactions in the editorial office. |
| Den gamle melodien vekket varme minner fra barndommen. | The old melody awakened warm memories from childhood. |