fungere

to function, to work, to serve as, to stand in · verb

Definition
To operate or work properly; to perform its intended purpose. Also commonly used to indicate acting as a substitute or temporarily taking on a role or position.
Inflections
å fungere, fungerer, fungerte, har fungert, fungerende
Origin
Derived from Latin fungī ('to perform, execute, discharge duties'), past participle functus. Entered Norwegian in the mid-19th century via French fonctionner or scholarly Latin administration. Shares the same Latin root as English 'function'. The original meaning centered on fulfilling official duties or rituals, later expanding to general operation and substitution.

Examples

Har systemet fungert korrekt etter feilrettingene?Has the system functioned correctly after the fixes?
Hun fungerte som avdelingsleder i seks måneder mens hun ventet på fast tiltredelse.She served as department manager for six months while waiting for her permanent appointment.
Den elektriske motoriseringen fungerer ikke lenger på grunn av overoppheting.The electric motorization no longer works due to overheating.
En teori kan være elegant på papiret, men den må først fungere i virkeligheten.A theory may be elegant on paper, but it must first work in reality.
Save to flashcards in Norsk Ordbøk Phrases by topic